juni 2013

Med kjærlighet til havet.

.

Noen ganger glemmer jeg hvor mye jeg elsker havet.
Hvor mye jeg trenger havet og hvordan det får meg til å føle meg fri.
Å kjenne sand mellom tærne og høre bølgene som slår innover land
er det jeg lever for.
Jeg vil reise dit vannet er varmt og turkist.
Hvor jeg kan svømme fritt blandt fisker og korallrev.
Skulle ønske jeg kunne bo under bølgene.
Det er ved havet mitt hjem er. 
Jeg føler meg aldri så fri og lett til sinns som når jeg er ved det.  

Fra jeg var liten har jeg elsket vann og havet.
Svømte alltid mer under vann enn med hodet over.

En dag vil jeg bo nært havet.
Et sted som er litt varmere enn her.
Der kan jeg ha et atelier med utsikt over havet,
hvor jeg kan skape og leve.

Skulle aller helst brukt dagene til å male ved havet. 
Og aller helst vil jeg en dag kunne livnære på det kreative jeg gjør.
Selv om jeg vet jeg enda har en lang vei å gå.  

I drømmene mine svømmer jeg med havets vakre skapninger. 
Er venn med sel og hval, fisk og planter.
Har en hale med skjell som beveger seg mykt i vannet. 

 

Likevel finner jeg ikke ut hvor jeg kan bo for å få alle disse mulighetene rundt meg. 
Drømmer om et hus på et sted nært havet, med både svaberg og sandstrender.
Der jeg har fjell og varmt sommervann. 
Samtidig som jeg vil ha muligheter til å ha noen matplanter i hagen. 

Bildet tatt i fjor. Yttersiden av Andøya. Så mange vakre steder. Men SÅ kaldt!! 

~Kristine Ithilien~

Pollenallergi

.

I mange mange år, så lenge jeg egentlig kan huske har jeg slitt med kløe i nese, hals og gane i tillegg til rennende og sviende øyne. 
Har vanligvis måtte holdt meg inne når det er pent vær og fått store problemer med å puste om noen i nabolaget klipper plenen.
Å gå tur i skog og mark har vært et ikke-tema hos meg, ville mye heller på havet i båt. 

MEN endelig, i år bestemte jeg meg for å prøve allergisprøyta som så mange har snakket om. Tenkte: hva er det værste som kan skje? At det ikke hjelper? Men om det blir bedre da, er ikke det verdt det?
Så, til tross for min store sprøyteskrekk gjorde jeg det. 

Og jeg er så utrolig fornøyd! Tok et par dager for den å finne seg til rette i kroppen min, men jeg lyver ikke når jeg sier at jeg har fått et nytt liv! 
Kan til og med sitte ute mens plenen klippes! OG jeg kjenner endelig duften fra blomstene igjen, kan ikke huske sist jeg kunne det! 
Nå skal det sies at jeg fremdeles tar allergipiller daglig og har alltid nesesprayen lett tilgjengelig i tilfelle.
Merken enda litt, men er ingenting i forhold til det jeg strevde med før.  

Bare en liten glede jeg ville dele med dere. 

~Kristine Ithilien~

Profilbilde />
</a></div></div>
<div id=

~Kristine Ithilien~

25, Drammen

Nordnorsk jente bosatt i Drammen, som blogger om kreativitet, neglelakk, natur(bilder) og livet på godt og vondt. Drømmer av dimensjoner og fortapt i Tolkiens verden. Studerer barnehagelærer på Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Legg meg til som venn
Follow on Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits